Om Martinus |

Martinus (1890-1981)

ble født i den lille byen Sindal på Nordjylland i Danmark. Etter barneårenes skolegang tjente han til sitt levebrød i forskjellige underordnete stillinger, inntil han i mars måned i 1921 opplevde en dyptgående bevissthetsforandring, og begynte sitt åndsvitenskapelige arbeide, som strakte seg over de neste 60 år.

Martinus forteller selv om denne «Kosmiske ilddåp» i fortalen til Livets bok på følgende måte: « I meg var blitt utløst helt nye sanseevner, evner som satte meg i stand til, ikke glimtvis, men med en permanent våken dagsbevissthet å se alle bak den fysiske verden, bærende åndelige krefter, usynlige årsaker, evige verdenslover, grunnenergier og grunnprinsipper. Tilværelsens mysterium var på den måte ikke noe mysterium for meg»

Martinus åndsvitenskap
Martinus åndsvitenskap viser at:

Martinus åndsvitenskap eller kosmologi som den også kalles:

Gir logisk begrunnete svar på livets grunnleggende spørsmål

Fører til et optimistisk livssyn, og gir grunnlag for et harmonisk og sympatisk forhold til alle mennesker og alt levende.

Bidrar dermed til å fremme den humane utvikling

Åndsvitenskapen er absolutt kun beregnet for de mennesker, som ser den som en spesiell inspirasjon. Det vil for en stor del være humane materialister.

Hver enkelt interessert må se kosmologien som en livsteori til et helt fritt studium. Enhver må foreta sin egen selvstendige vurdering, ut fra sine erfaringer, og ut fra sine evner. Ingen skal føle seg bundet av noe som helst annet enn sin egen oppfattelse.

Åndsvitenskapen er i full overensstemmelse med den fysiske vitenskaps sikre resultater.

Åndsvitenskapen viser for øvrig, at det bak de store verdensreligionenes tilsynelatende ulogiske innhold, ligger mye større og helt klart intellektuelle perspektiver. Derfor har Martinus verk hoved tittelen «Det tredje testamente»

Verdensaltet er et omfattende levende vesen som vi alle lever i

Alle levende vesen har en evig fortsettende tilværelse

Livsopplevelsen finner sted gjennom en uendelig utvikling. Her er kontrastene lys og mørke, behag og ubehag, godt og ondt, osv., absolutt nødvendig for en stadig fornyelse av bevisstheten

Den skjer etter hvert som det enkelte menneske på grunn av ubehag, lidelser og andre erfaringer, kommer til å leve i full overensstemmelse med livets lover for den humane tilværelse

Formålet med livet er selve livsopplevelsen, og her er alle mennesker og alle andre levende vesen i virkeligheten like mye verdt

Det tredje testamente

Det tredje testamente er den overordnede tittel på Martinus samlede verk som er på tusener av sider. Hovedverket er Livets bok som består av syv bind, som inneholder kosmiske analyser som inngående beskriver livets evige struktur, prinsipper og lover. Som supplement til hovedverket har Martinus skrevet Det evige verdensbilde, hvor han ved hjelp av fine fargelagte symboler og tekster forklarer kosmologiens prinsipper. For øvrig skrev han bøkene Logikk, Bisettelse, Den intellektualiserte kristendom, Artikkelsamling 1, samt 28 mindre bøker og ca. 200 artikler.

For stadig flere mennesker skal et verdensbilde ikke bare kunne tilfredsstille intelligensens krav, men også behovet for mening, rettferdighet og kjærlighet. Kosmologien er skrevet for det humant interesserte menneske som ønsker logiske svar på livets spørsmål, og som gjerne vil utvikle en kjærlig livsholdning. Kosmologien utgjør en rekke analyser av de lover og prinsipper, som gjelder for den åndelige dimensjonen av livet. Martinus forteller at det utover lovene for den fysiske materie også finnes lover for den åndelige materie, altså for tenkingen. Det er ikke likegyldig, hvordan vi tenker og handler. Vi kan gjennom vår væremåte skape en lykkelig eller ulykkelig skjebne, alt etter vår kjennskap til og vår evne til å leve i overensstemmelse med de åndelige naturlover. Åndsvitenskapens oppgave er å veilede og opplyse menneskene om de evige lover bak livet, så vi bevisst kan utvikle den humanitet og nestekjærlighet, som er betingelsen for å skape en tilværelse, hvor vi kan leve i fred og harmoni med hverandre.

Ifølge Martinus eksisterer døden ikke, den er kun en tenkt motsetning til livet. Det som er levende i oss er vår evig eksisterende bevissthet, som er vår primære side, i motsetning til den fysiske side som er forgjengelig og sekundær. Alle organismer fungerer som midlertidige redskap for bevisstheter under evig utvikling. Når «døden» inntrer, mister vi forbindelsen til kroppen. Etter den såkalte død befinner vi oss en tid på det åndelige plan i en slags hvile- og rekreasjonstilstand, sammen med likesinnede. Vi inkarnerer så igjen til et nytt jordisk liv med ennå en periode med opplevelser og talentutvikling i den fysiske verden, og så evig fortsettende. Tilværelsen består av evige utviklingsspiraler med storslåtte fysiske og åndelige verdener, hvor nye variasjoner i livsformer og nye skape- og opplevelsesmuligheter hele tiden manifesteres.

Et sentralt prinsipp i de kosmiske analyser er loven om årsak og virkning eller karmaloven. Martinus forklarer, at sett i et evighetsperspektiv er alle opplevelser i livet, virkninger av vår egen væremåte, fordi all energi går i kretsløp. Alt det vi sender ut til våre omgivelser, kommer tilbake i denne eller følgende inkarnasjoner. Intet i livet er dermed tilfeldig, og da lidelsene ikke er en straff, men kun et midlertidig «ubehagelig gode» i form av den utvikling og foredling av vår mentalitet de avstedkommer, er livet fullstendig rettferdig og kjærlig. Erfaringer i form av behag og ubehag lærer oss å kjenne forskjell på godt og ondt., slik at vi etter hvert trener opp en væremåte, som kun sprer lys og lykke. Karmaloven sikrer, at vi kun kan oppleve resultatet av de tanker og handlinger, vi selv tidligere har skapt. Med økende innsikt i livslovene kan vi derfor selv omforme vår skjebne i kontakt med våre ønsker.

En grunnleggende tanke hos Martinus er, at alt er levende. Våre organer, celler, molekyler osv. er levende vesen, som har deres livsrom i vår organisme, på tilsvarende måte som vi lever i jordklodens organisme, som igjen er en del av en ennå større organisme osv. Verdensaltet består på den måten av levende verdener i mikrokosmos og i makrokosmos, organisert som live inne i liv. Martinus forklarer at vi har et stort ansvar for å behandle vårt eget mikrokosmos, i form av vår kropp, på en kjærlig måte. Selv den minste tanke har avgjørende innflytelse på disse «våre minstes» velvære. Vi kan være nok så kjærlig mot våre medmennesker og dyr i vårt mellomkosmos, men på grunn av vår uvitenhet kan vi samtidig være tyranner mot det opplevende liv i vårt eget mikrokosmos. Sykdom er uttrykk for den langvarige virkning av skadelige tanker, følelser og vaner. Sykdommer kan være meget smertelige, men de forårsaker alltid større medfølelse med det univers, vår kropp utgjør. En livsstil basert på kjærlighet til disse indre levende verdener vil til gjengjeld skape en lys og strålende sunnhet for både oss selv og våre mikrovesen.

Verdensaltet består av myriader av levende vesener, som til sammen utgjør et eneste altomfattende vesen. Martinus forklarer at dette helhetsvesen er Gud
Gud er ikke utenfor noe, og intet vesen kan være foruten Gud. Å føle seg forlatt av Gud er for nåtidsmennesket en alminnelig sinnstilstand, men kosmisk sett er vi alltid en del av Guddommen. Alt hva vi møter i livet, er forskjellige aspekter av Gud, og vårt forhold til Gud er ikke lenger avhengig av religioner, men blir mer og mer en personlig opplevet dialog. I det gudsbildet Martinus beskriver, er det i den åndelige verden vesen, som er innstillet på å hjelpe oss gjennom de lidelser og problemer, som skapes av vår uvitenhet om livslovene. Han sier at bønnen i fremtiden vil bli en vitenskap. Den personlige dialog med Gud i form av livets opplevelse i hverdagen og i form av den indre samtale gjennom bønn, forvandler gradvis opplevelsen av det daglige liv til en både meningsfull og kjærlig undervisning og underholdning.

Martinus kaller sine analyser, for et «defensorat for menneskeheten», idet de utgjør et forsvar for alle levende vesen. Ingen kan gjøre urett, fordi vi kun kan handle ut fra nåværende viten. Alle «onde» gjerninger forårsakes av uvitenhet om deres virkninger og konsekvenser. Åndsvitenskapens oppgave er å veilede og opplyse menneskene om livets evige lover og inspirere til, at vi bevisst kan begynne å tenke og handle i kontakt med livslovene, hvis konklusjon er: «Du skal elske din neste som deg selv». Herved kan vi etter hvert unngå tilværelsens mange ulykkelige skjebner, og komme til å leve i fred og harmoni med hverandre. Martinus sier at vi beveger oss fremover mot et «riktig menneskerike», hvor alle nasjoner er forent med et felles mål om å skape de beste betingelser for alle jordens mennesker. I dette samfunn er det ikke kriger og sykdommer eller sorger og bekymringer, men kun kjærlighet, lys og livsglede. Samarbeide, toleranse, humanitet, skjønnhet, vitenskap, kunst og kultur er blitt naturlige funksjoner i menneskenes daglige liv og i det internasjonale verdenssamfunn.

Martinus (1890-1981)

Det tredje testamente

Site

Om oss

Linker

Del sosialt